Et hav av muligheter knyttet til Norges blå skog

Det norske nettverket for blå skog (NBFN), som består av GRID-Arendal, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet, hadde invitert til frokostseminar om havets skogressurser og deres viktige funksjoner for miljø, dyreliv og mennesker.

Blå skog er skogdannende vegetasjon som lever på havbunnen eller i havoverflaten. I tropiske og subtropiske områder snakker vi ofte om mangroveskog, i norske vann er fokuset tareskogen som finnes langs mesteparten av vår kystlinje.

Mens (den grønne) skogens lagring av CO2 lenge har vært anerkjent og er et viktig klimatiltak, har den blå skogens kapasitet til å gjøre det samme fått mye mindre oppmerksomhet. Heldigvis er dette i ferd med å endre seg og den internasjonale satsningen på ”blue forest” og ”blue carbon” øker raskt.

Fra et norsk perspektiv understreket Hege Gundersen fra NIVA at ”30 millioner tonn CO2 er lagret i norske tareskoger i dag”, og at dette sannsynligvis vil øke i fremtiden. Dette fordi kråkebollene som over flere tiår har beitet ned tareskogen, ikke takler de økte havtemperaturene så godt og opplever nedgang.

Men CO2 lagring er likevel langt fra den eneste funksjonen blå skog utspiller. Disse plantene og algene er livsviktig som leve-og oppvekstområder for høstbare ressurser, for eksempel ulike fiskeslag av kystfisk, krabber og hummer. Tareskogen produserer også energirike karbohydrater og proteiner. Derfor brukes det i dag i fremstillingen av mange hundre ulike produkter, fra softis til tannproteser og dyrefôr.

Ola Elvestuen påpekte at nettopp på grunn av alle disse funksjonene blå skog utgjør, er det viktig og riktig at vi satser på den norske tareskogen, samt at vi jobber mot en bedre forståelse av de økonomiske verdiene knyttet til økosystemtjenestene.