Marin forsøpling – det nye havmonsteret
En hval med 30 plastposer i magesekken har skremt oss alle. Bildene viser den ærlige sannhet om havets tilstand og hvordan dette påvirker livet i havet. Samtidig har vi fått enda et bevis på at vi må handle raskt for å redusere omfanget av marin forsøpling.
Det er ikke bare hvalene som lider av marin forsøpling. Dette er et problem som gjelder alle organismer i havet. Store plastposer kan forveksles med fisk og mikroplast forveksles med plankton. Dermed skaper man en verdikjede som er basert på plastpartikler fra menneskets forbruk. Klærne vi bruker er ofte laget av polyester og akryl, som faktisk er plastpartikler, kunstgressbanene vi spiller fotball på er laget av ikke-nedbrytbar gummi, og maten vi spiser er pakket inn i plastemballasje. Samfunnet vårt er bygget opp på plastoverforbruk og nå ser vi konsekvensene.
.jpeg?auto=webp)
.jpeg?auto=webp)
Under årets Hold Norge Rent konferanse i Sola 7.-8. januar ble marin forsøpling på nasjonalt og internasjonalt nivå diskutert. Ettersom hele verden deler samme hav, er det viktig å jobbe globalt med marin forsøpling. Noen land har bedre reguleringssystemer enn andre, men selv i land med gode reguleringssystemer er marin forsøpling fortsatt et stort problem.
Dette påpeker GRID-Arendals administrerende direktør Peter Harris: ”Denne hvalen døde av marin forsøpling i europeiske farvann, som tross alt har gode reguleringssystemer på plass for å overvåke og holde plast vekke fra havet. Tenk hvordan det er for hvaler i for eksempel asiatiske land hvor problemet kan være 10 ganger verre.”
Som havnasjon med store ressurser relatert til sjømat, er dette et stort økonomisk problem for Norge. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen forklarer at det ble funnet mikroplast i to av tre blåskjell på den svenske vestkysten. Dette forteller også mye om norske farvann.
Opprydding har vært et viktig tema på årets Hold Norge Rent konferanse. Miljødirektoratets tiltak fra 1992, Skjærgårdstjenesten, har vært en viktig bidragsyter for lokale marine miljø. I tillegg trenger man tiltak for å sikre at det ikke tilføres mer plast i havene.
Nå er det nettopp flere slike tiltak som kan endre havets fremtid. Harris forklarer at det er gjort nok forskning innen temaet om marin forsøpling til å starte med å finne gode løsninger.
”Det er nå nødvendig å skape arenaer for de viktige diskusjonene og finne gode løsninger på dette problem.”
.jpeg?auto=webp)
.jpeg?auto=webp)
GRID-Arendals ekspert innen marin forsøpling, Joan Fabres, har fulgt nøye med på utviklingen og mener det har skjedd en positiv holdningsendring blant både industrier og samfunn.
”Marin forsøpling er et veldefinert problem. Vi vet at plasten vi finner i fjæresteinene kommer fra menneskelig aktivitet. Det trengs ikke noe diskusjon eller forskning – dette er noe vi har skapt”